mandag 24. februar 2014

Oppfordring: bidra til å bygge opp argumentasjon for K&H fagets plass i skolen


Studenter ved nettbasert kunst og håndverk har tatt initiativ til å starte diskusjon, samle tanker og bygge opp argumentasjon for kunst og håndverksfagets plass i skolen. Bloggens muligheter åpner opp for å gjøre dette i felleskap. Jeg håper du vil være med å bidra i kommentarfeltet!

Ferske lærere og studenter er ambassadører for faget og de trenger å møte kolleger, skoleledere og politikere med gode faglige argumenter for kunst og håndverksfagets læringspotensial! Noen opplever at faget blir nedprioritert på sin skole, at kunst og håndverkstimer går med til andre ting og at det ikke blir bevilget nok ressurser til materialer, verktøy og verksteder. Noen opplever også at andre rammefaktorer som store undervisningsgrupper er utfordrende. Da jeg jobbet i grunnskolen opplevde jeg selv at det var tilrettelagt for å skulle undervise grupper på opptil 30 elever i kunst og håndverk. Jeg argumenterte for mindre undervisningsgrupper og ble hørt av ledelsen. Rammene ble endret umiddelbart slik at jeg fikk grupper på 15 elever. Med gode argumenter er det større sjanse for å bli hørt slik at en kan tilrettlegge for utfordrende læringssituasjoner for eleven! 

Her er mitt bidrag, jeg håper dette bare er starten på flommen av argumenter:

Kreativitet er drivhjulet i all innovasjon og nyskaping. For å drive et samfunn framover er vi helt avhengige av å stimulere til nysgjerrighet, utforsking og nytenkning. Jeg tørr å påstå at for enkeltindividet er kreativitet og nysgjerrighet en helt grunnleggende drivkraft i livet og en kilde til å skape meningsfylte og lærerike opplevelser. 

Kunnskap om og erfaring med materialer, verktøy og teknikker er grunnleggende for å kunne skape gode løsninger for framtiden. Det er nødvendig og samfunnsnyttig at de fleste kan lese en arkitekttegning, sette sammen enkle digitale bildepresentasjoner og kunne uttrykke seg gjennom tegning og materialer. Vi bruker store deler av livet til å tilegne oss menneskeskapte gjenstander. I forbrukersamfunnet har vi lett for å glemme gjenstandenes livssyklus. Å ha kjennskap til hvorfor produktene ser ut som de gjør, hvilke materialer de er laget av og hvordan de blir til er med og fremme et reflektert forbruk.

Visualisering - grunnleggende kunnskap for framtiden: Det var naturlig å utrykke seg gjennom strek allerede for 30 000 år siden, lenge før verbaltekst oppstod. Tegning er en grunnleggende ferdighet og nødvendig for å kunne visualisere ideer og kunne uttrykke seg. Teknologiens mulighet har åpnet opp for en flom av bilder og visuelle uttrykk i hverdagen. Vi lever i en kultur der bilder deles på kryss og tvers, og det er helt grunnleggende å forstå hvilke virkemidler avsenderen bruker. Digital manipulering er mer tilgjengelig enn noen sinne og med enkle tastetrykk kan en retusjeres til å bli fotomodellaktig. Også i nyhetene brukes manipulerte bilder som et virkemiddel. Det er enkelt å fordreie eller forsterke et innhold ved å justere elementer, kontrast og fargeintensitet. Elever trenger å bli fortrolig med og forstå hvordan virkemidler anvendes.

3 kommentarer:

  1. Hei!
    Det er eit kjempeviktig tema du tar opp her. På mange skoler er kunst og håndverk eit nedprioritert fag, og det tenker eg er kunnskapslaust og alvorleg. Vi kunst og håndverkslærar må markere oss og spreie det gode bodskap. I kunst og håndverk får elevane anledning til å bruke andre sider av seg sjølv i eit læringsarbeid, dei får prøve seg i praktisk problemløysing (spesielt knytta til matematikk), dei lærar om kultur og historie (biletkunst har eksistert til alle tider og fortel verdshistoria) i tillegg får dei nytte digitale verktøy på andre måtar som andre fag ikkje dekker.Med andre ord eit fag som famnar om særs mykje!

    Dette er forresten ein flott blogg, eg har også ein blogg som viser kva vi arbeider med på skulen eg arbeider på. Ta gjerne turen innom: http://terese2.blogspot.no/

    SvarSlett
  2. Som Lovise påpeker, så har mennesket uttrykt seg med strek i minst 30 000 år. Vi mennesker har behov for å oppdage, tolke, forstå, og videreformidle omverden vi befinner oss i. Alt fra det vi ser på, det vi holder i hendene, stedet vi befinner oss, nærmiljøet, nasjonen, kloden eller universet. Fokuset er variert, men felles pådriver er ønsket om å sanse og å uttrykke. Vi opplever så mestring, og utvikling som gjør oss i stand til å delta i kommunikasjon med andre mennesker.
    For å skulle kunne utvikle seg som menneske, er det også viktig å få stimulert og få trent ulike deler av hele mennesket. Jeg snakker ofte om Leonardo da Vinci, når jeg argumenterer for K&H-faget. Han var et multigeni, «alle» har kjennskap til. De fleste jeg snakker med, uttrykker at han var et unikum, et engangstilfelle. Ja, jeg gir de til dels rett, men legger til at Leonardo fikk stimulert og anvendt mange sider ved mennesket. Det var jo bare slik han kunne utvikle seg og bli svært flink innen mange områder. Han ble gitt muligheten til å jobbe på tvers av termene, og ble ikke stoppet av smale retninger. Dagens inndeling i fag, har jo ikke alltid vært slik. De ulike fagene var tidligere for eksempel en filosofi eller en religion. For eksempel Matematikk (Pytagoreerne) eller Naturfag (Aristoteles), med undergrupper osv. Oppdagelsene og grupperingene av verdens fenomener har etter hvert samlet seg til rene fag, selv om de har overgripende elementer med andre faginndelinger. Allerede i antikken finner man en slik inndeling. Euklids «Elementene» (13 bind om matematikken), er matematikk forklart gjennom geometri. Det er et visuelt og taktilt språk, som ble brukt i matematikkundervisningene fram til inn i det 20. århundre. Så kom det et vendepunkt, der skolene skulle undervise i en mer teoretisk retning. Håndverk var for håndverkerne og teori for akademikerne. Dette var, etter min mening, et feilgrep. Menneskets fysikk og evne til å sanse er stort sett forblitt den samme de 2000 årene «Elementene» har eksistert. Selv om matematikken har videreutviklet seg, er det viktig å ivareta og utvikle formidlings- og læringsmetoden til noe som har fungert i over 2000 år. Nemlig det visuelle og det taktile. Ser en tilbake på den vestlige historien de siste hundre årene, er det påfallende at alle stor vitenskapsmenn har blitt store, fordi oppdagelsene og kunnskapen er blitt formidlet. Størsteparten av formidlingene har blitt gjort for eksempel gjennom tegning, maling og tredimensjonale figurer. Det i seg selv er et argument for K&H-faget.
    En annen argumentasjon er viktigheten av å kunne erfare en fysisk læring. http://www.onbeing.org/blog/world-through-hands/3931 Denne linken viser eksempler på hvordan en så enkel ting som å spinne garn, kan knyttes til både universet og til voksretning av menneskets hodehår Filmen påpeker sammenhengen mellom hendenes begripelse og handling av å gjøre ting med hendene og begripelsen som skjer i hodet. I videoen sees også håndarbeid med naturlige materialer opp mot en meditativt aspekt og slik også menneskelig utvikling.
    K&H-fagets natur, styrker vår evne til å kunne forestille oss noe, og det styrker vår kreativitet. Det er egenskaper som styrker språkutvikling både muntlig og skriftlig, og det er en egenskap som er nødvendig for å kunne finne gode problemløsningsstrategier innen, for eksempel, matematikk. Språk og matematikk står i høysete og bør derfor også få det beste grunnlaget å bygge på, nemlig K&H-faget.
    Oppsummert er K&H-faget et grunnleggende fag, og ikke til å tenke seg bort fra. Vi lærere må kjempe for å få gehør for viktigheten og behovet for faget, og ikke godta tap av timer, rom eller materiell. Jeg har møtt erfarne K&H-lærere som har kjempet for faget, skritt for skritt. Kampen er ikke ny, og derfor svært nødvendig! :)

    SvarSlett
  3. Fint innlegg om kunst og håndverkfagets plass i skolen. Her er mitt bidrag i debatten!
    Jeg opplever at på skolene hvor jeg har jobbet eller vært i praksis har det vært, om ikke nok, så en del ressurser til innkjøp av utstyr og materialer. Det jeg ser på som et like stort problem for faget, er mangelen på faglærte lærere. Jeg opplever at lærere som ikke har kunst og håndverk som fag, eller ikke ønsker å undervise i faget, «må» ta faget på grunn av mangel på kunst og håndverklærere. Dette ser vi særlig i barneskolen, men også helt opp i ungdomsskolen. I tillegg blir det slik at mange ulike lærere har kunst og håndverk i en klasse i stedet for at noen få har tråden i opplæringen. Etter min mening er dette med på å redusere kvaliteten på undervisningen og kontinuiteten i opplæringen. Noe som igjen kan svekke fagets plass i skolen. Når lærerne blir tvungne til å undervise i faget, vil de bli lite motiverte, noe som lett kan smitte over på elevene, og føre til mangel på motivasjon og arbeidsinnsats hos dem. I tillegg vil ikke disse lærerne være med på å snakke faget opp og fram i skolen. Flere av disse lærerne underviser da gjerne ut ifra det de selv har av kunst og håndverkkompetanse mer enn de går ut ifra kompetansemålene. Et annet argument, er at kunnskapsmålene er omfattende og kompliserte, for å tolke dem, må en kjenne faget.
    Jeg har selv jobbet som ufaglært kunst og håndverklærer. Det var vel og merke frivillig, og jeg brant for de delene av faget som gikk på tekstil og blant annet bildebehandling (det var også dette jeg underviste i). Likevel ser jeg at jeg nå etter å ha tatt faget kunst og håndverk og holde på med fordypningen, at jeg brenner for faget på en helt ny måte! Jeg har fått en ny trygghet og engasjement for det jeg gjør. Og kunnskap om mange flere felt. Jeg har fått mer innsikt i målene for faget i LK06, og kan legge opp undervisningen på en måte som bedre dekker disse. I tillegg har jeg fått kunnskap og erfaring innen vurdering for læring, noe jeg mener er minst like viktig i praktisk estetiske fag.
    Med dette vil jeg slå et slag for å sende lærere som ønsker det på videreutdanning i kunst og håndverk! Slik at de kan få ny kunnskap og glød for faget! I tillegg tror jeg ikke en skal være redd for å bruke faglærere i kunst og håndverk (som vanligvis ikke har klassen) til å undervise helt ned på småtrinnet. Jeg tror det kan være med på å styrke både kontinuiteten i undervisningen, og fagets plass i skolen. Jeg har selv opplevd at selv om disse små elevene alltid er mest knyttet til kontaktlærerne, gleder de seg til timer med kunst og håndverklæreren!

    SvarSlett