Med bildeboka som forbilde

Foto: Marek Podowska

Førskolelærerstudenter ved Høgskolen i Telemark har jobbet med Per Dybviks illustrasjoner av fugler som forbilde i to- og tredimensjonale materialer. Oppgavenes mål var å ruste studentene slik at de kan gi barn gode erfaringer med å utrykke seg gjennom tegning, bildeskaping og leire.

Bildekultur – barns formspråk

Bildebok universet har aldri vært så mangfoldig i uttrykk som i dag. Å la barn få møte denne kulturen og utvikle evne til å lese ulike bildeuttrykk er viktig. Voksne er ofte de som er nostalgiske og formilder bildebøker fra sin egne barndom. Disse bøkene skildrer en verden som barn ikke har referanser til i dag, som for eksempel den grå analoge telefonen fra 70-tallet. Det er viktig at barn møter denne tradisjonen, men også at de får møte ulike bildespråk som representerer den nåtidige kulturen de er en del av. For barn er det naturlig å skape bilder og former i dialog med den visuelle kulturen de omgir seg med.

Per Dybviks illustrasjoner av fugler i Kafé Haletippen har et formspråk som har likhetstrekk med barns måte å utrykke seg på. Dybviks strek er upolert og direkte, det er tegninger som er berørt av menneskehånden. Og han spiller på humor, noe som appellerer til barn. Barn imiterer visuelle bildeuttrykk, bruker de språkformene de finner i kulturen og skaper egne utrykk gjennom å tilføre nye elementer. Slik tar barn i bruk ulike muligheter til å skape form og uttrykke seg, først og fremst gjennom områder de kjenner seg fortrolige med. Derfor er det også viktig å la barn være delaktige i valg av forbilder.

Tegning, bildeskaping og leirefigurer

Studentene på Førskolen brukte Dybviks fugler som forbilder over en lengre periode.  Studentene startet med tre tegneøvelser før de gikk i gang med ulike maleøvelser og tilslutt gjennomførte de en leireoppgave.   

Progresjonen i tegneøvelsene var tredelt. Den første øvelsen var å tegne blindtegninger av utstoppet fugler. Den neste var å gjennomføre en tegnesamtale med en medstudent.  Med store ark på gulv skulle streken brukes som en nonverbal samtale mellom studentene. En øvelse for å gi studentene erfaring i hvordan en kan kommunisere med streken via kroppen og hvordan tegning kan være en opplevelse. For barn kan dette presentes som en tegnelek. Videre brukte de Per Dybviks fugletegninger som forbilder i tegning med blyant og fargestifter. Gjennom oppgaven blir de kjent med sitt eget tegneutrykk både gjennom å tegne etter naturtro fugler, gjennom tegnesamtale og ved å bruk forbilder.

I maleoppgaven jobbet studentene med oljekritt og akryl på akvarellpapir. De skulle skape et bilderom ved hjelp av to primærfarger. Det begrensa fargevalget var for å tilrettelegge for elementær fargelære på barns premisser. Videre skulle de tegne en fugl med oljekritt på den tørka akrylbakgrunnen. Studentene jobbet også med oljekritt, ecoline og tusj på silkepapir og akvarellpapir for å få erfaringer med ulike maleteknikker for barn.

I leireoppgaven ble det brukt Vingerling leire som materiale og klypeteknikk som arbeidsmåte. Ved å klype leire på innsiden av to kopper, og føye dette sammen til en kuleform fikk studentene et utgangspunkt for modellering av fuglen.  Ceramas decofarger ble brukt til dekorering før fuglene ble brent i glasurbrann.

Veien videre

Etter denne perioden gikk studentene over til og levendegjøre fuglene gjennom animasjonsfilmer. De jobbet fysisk med materialer, tok stillbilder og satte disse sammen til film i MovieMaker. Med bildeboka som forbilde er det mange muligheter og tverrfaglige elementer. Som en forlengelse av denne prosessen kunne en også tegnet fugler på en IPad med appene «Øysteins tegneblyant» eller «Tegnebrett». En annen mulighet kunne også vært å bruke IPad til å lokalisere og lokke fugler i naturen og la barna få enda flere erfaringer med fugleverden.